Villform II tar utgangspunkt i en tyngre, mer sedimentert materialitet. Verket undersøker forholdet mellom tyngde og gjennomstrømning: hvordan en massiv form kan romme en langsom, nesten respirerende dynamikk. Det befinner seg i skjæringspunktet mellom geologi og kroppslig rytme, og utforsker hvordan leire kan fremstå levende uten å imitere noe biologisk.