Villform I er utviklet gjennom lagvise kompresjoner som skaper en form med et stille indre trykk. Overflaten er forseglet gjennom burnishing, og satt inn med bivoks og linolje etter brenning. Teknikken fremhever hvordan den rå leirens mineralitet reagerer på rytme, tørking og varme. Formen bærer spor av hydrologiske impulser – forskyvning, sakte strøm og oppbygget motstand – som i denne formenfoldes inn i et volum som kan fremstå både konsentrert og urolig. Arbeidet undersøker hvordan en keramisk form kan holde på en følelse av organisk bevegelse, som om materialet fortsatt responderer på kreftene som skapte det.