Villform I er utviklet gjennom lagvise kompresjoner som skaper en form med et stille indre trykk. Overflaten, forseglet gjennom burnishing og voks, fremhever hvordan villeirens mineralitet reagerer på rytme, varme og berøring. Formen bærer spor av hydrologiske impulser –forskyvning, sakte strøm og oppbygget motstand – som i dette verket foldes inn i et volum som kan fremstå både konsentrert og urolig. Verket undersøker hvordan en keramisk form kan holde på en følelse av organisk bevegelse, som om materialet fortsatt responderer på kreftene som skapte det.